Åpent brev til Jens Stoltenberg: Hvorfor skal jeg gidde å gjøre noe for miljøet?

Jeg var helårssyklist i 2007-2008, og det er nå aktuelt å begynne å sykle igjen – med barnehage-datteren min som passasjer det meste av veien. Men ved å sykle til barnehagen, og deretter til jobb, utsetter jeg meg selv og datteren for potensiell fare fra sløve/aggressive bilister, for CO2 og svevestøv – og jeg vil selvsagt bruke lenger tid til og fra jobb enn hvis jeg kjører bil.

Samtidig vil jeg være nødt til å dusje to ganger om dagen. Kommunen og arbeidsplassen har lagt noenlunde til rette slik at jeg kan sykle – det er sykkelsti/fortau nesten hele veien, og vi har dusj og garderobe på jobben. Mitt miljøengasjement gjør at jeg er tilbøyelig til å sykle, i hvert fall fram til snøen kommer og fortauene blir glatte og humpete.

Men Stoltenberg, hva er vitsen i mitt miljøengasjement hvis du uansett insisterer på å ta opp så mye olje som mulig? Det at oljen skal opp, hvor som helst, så fort som mulig, gjør at det kommer på det samme hvor mye jeg eller du kjører bil – oljen som blir tatt opp skal jo brennes opp uansett. Eller tar jeg feil?

Fortsett å lese Åpent brev til Jens Stoltenberg: Hvorfor skal jeg gidde å gjøre noe for miljøet?

Du setter dagsorden

Kommentar i dagens Aftenposten. Ligger også hos Aftenposten.

I det siste har debatten pågått sterkt om FRP og kulturkamp på Twitter. Avisredaktørene engasjerer seg og diskuterer med hverandre og andre interesserte. Har Twitter endret mulighetene for å delta i den offentlige debatten? Denne kommentaren ble til som et resultat av at jeg utfordret debattredaktør Knut Olav Åmås, som jeg følger på det sosiale mediet Twitter, om han var villig til å skrive eller trykke noe som problematiserte tradisjonelle medier og makt her på debattsidene.

Redaksjonene oppfordrer leserne til å forholde seg kritisk til sosiale medier. Vil vi noen gang få se samme type omsorg i forhold til de tradisjonelle mediene? I motsetning til bloggere og tvitrere, påberoper avis- og TV-mediene seg å beskrive og formidle virkeligheten. Men det er ytterst sjeldent at redaksjonene problematiserer sin egne suverene makt til å definere hva som inngår i denne virkeligheten.

Fortsett å lese Du setter dagsorden

Twitter, demokratisering og portvoktere

Det er morsomt å se akademikere få ting om Twitter på trykk før de har skjønt hvordan teknologien virker. Vi har fått flere gode eksempler etter hvert, f.eks. denne kommentaren i BT av førsteamanuensis Lars Nyre. Nyre har innsett at den første kommentaren hans var litt for enkel, og har derfor bedt twitterbrukere om hjelp til å skrive en bedre. I dag la Knut Olav Åmås seg villig ut til hogg, noen timer senere ble han parodiert av Hjorthen, en av Norges mest leste bloggere.

Nyre og Åmås: Twitter er demokratiserende i forhold til andre medier. Grunnen er helt konkret: Alle som ønsker det kan publisere sitt budskap med den #hashtaggen de ønsker. Hvis man vil uttrykke noe i forbindelse med høstens valgkamp, slenger man på hashtaggen #valg09. Dette er en garanti for at budskapet blir lest og vurdert av flere som er interessert i det samme. Er det et godt og interessant budskap, vil det raskt spre seg videre. Ingen andre medier, verken tradisjonelle eller «nye» digitale medier har hatt denne direkte muligheten.

Fortsett å lese Twitter, demokratisering og portvoktere

Twitter og politikernes troverdighet

Det har lenge vært de tradisjonelle mediene som setter dagsorden, og politikerne har måttet forholde seg til denne enten de ønsker det eller ikke. Tabloide aviser og tabloid TV kan være med å bygge en politisk identitet gjennom en hel karriere, men de kan også raskt rive denne ned igjen. Den kanskje største utfordringen for moderne politikere i dag er å opprettholde troverdigheten gjennom en lang karriere.

Sosiale medier, dvs. blogger, facebook-grupper og fan-klubber skulle være en kanal hvor politikerne kunne nå nye grupper og presentere seg selv på en ny plattform. Men i praksis ble bloggene først og fremst besøkt av folk som allerede hadde et forhold til partiet, og det viste seg på sikt utfordrende å skrive bra blogginnlegg over tid i en hektisk politikerhverdag. Det samme gjaldt Facebook – det krever tid å vedlikeholde en god side. Stoltenberg skriver dette på sin fan-side:

Jeg får ofte spørsmål på veggen om det virkelig er jeg som svarer dere her inne. Ja, det er meg :-) Jeg er ofte inne for å lese og skrive svar. Noen ganger ringer jeg en rådgiver og dikterer ting jeg vil skal legges raskt ut på veggen.

Men vittige sjeler utfordret påstanden om hyppig besøksfrekvens fra statsministerkontoret:

Fra Jens Stoltenbergs Facebook-fanklubb

Bildet er hentet fra Stoltenbergs fanklubb på Facebook i mars 2009

Morsomme kommentarer – ikke uten politisk brodd – som den over ble liggende i månedsvis før de ble fjernet, noe som neppe økte Stoltenbergs troverdighet hos facebook-brukerne.

Fortsett å lese Twitter og politikernes troverdighet