Launch windows – eller luker i tiden

Romfarten har begrepet Launch window, tidsluke, som betyr en avgrenset periode hvor det er mulig å forlate jord/måne-systemet, og sette kursen i mot et annet objekt i verdensrommet. Tidslukene er ikke åpne så lenge om gangen.

Men begrepet kan også brukes på andre, og mer jordslige forhold. I babyens verden er det tidsluker som åpner og lukker seg hele tida. Et eksempel kan være pottetrening, som man kan begynne med før babyen blir for urolig, eller etter at den har lært å roe seg litt ned. Maja begynte sin pottetrening når hun var 9 mnd. gammel, noe som er tidlig i denne delen av verden. Noen har ledd av oss når vi har sagt at Maja begynte med potte så tidlig, andre blir imponerte. (Men det var utrolig enkelt – det er bare å sitte litt på potta som en del av kvelds- og morgenstellet.) Folk kan le så mye de vil, det er og blir et ubestrident faktum at det er bedre og mer hygiensk å bæsje i potta i stedet for bleien. Spesielt for jenter. Og nei, Maja har ennå ikke sluttet med bleier helt.

Siden jeg og Maren står opp samtidig i ukedagene, pleier vi å sove utpå annenhver dag i helgene. Her finnes det en annen åpen tidsluke for tiden, nemlig en luke hvor pappa kan drikke kaffe, og høre gjennom en hel plate fra første til siste spor, mens datteren leker på gulvet. Snart blir luken stengt, og Pink Floyd, Zappa og Arti+Mestieri blir sikkert byttet ut med Disney-TV eller noe enda verre. Men enn så lenge er det helt fantastisk, og jeg kan sitte i sofaen og ha tid til å forstå at dette bare er ei tidsluke, og at det er veldig fint så lenge det varer.

Mothers anno 2006

The Grand MothersI går var jeg på konsert med The Grand Mothers, på Hulen her i Bergen. Napoleon Murphy Brock, Don Preston og Roy Estrada fremførte musikken de var med å fremføre som the Mothers, sammen med Miroslav Tadic (gitar) og Cristopher Garcia (trommer). Bandet spilte to sett på tilsammen tre timer, så konserten var etter min smak akkurat passe lang. Samspillet og spillegleden var utrolig bra gjennom hele showet.

Av utenforstående vil jeg nok bli karakterisert som en seriøs Zappa-fan. Jeg har omtrent alle de offisielle utgivelsene hans, samt en del uoffisielle. Zappa er den nest-mest-spilte artisten på spillelistene mine. Før konserten var jeg likevel litt ambivalent til det at Grand Mothers skulle komme til Bergen for å spille. Kunne det virkelig bli noe futt? Mange av musikerne Zappa spilte med, har gått sine egne veier. Men her var det altså en gjeng som bare fortsatte å spille på de gamle sangene (og de har gjort det jevnlig siden 1983). Kunne de ikke vært mer kreative? Fortsett å lese Mothers anno 2006