http://jafro.org en blogg om samfunnet, sosiologi, papparollen, musikk og løping Tue, 31 Aug 2010 11:47:43 +0000 http://backend.userland.com/rss092 en denne artikkelen. Samtidig kommer det fram at han har misforstått alvoret. Sira Myhre skriver Men om man bruker en varm vinter som bevis for at mennesket er i ferd med å endre klimaet rundt seg, slik mange har gjort, eller latt mediene gjøre, blir en kald vinter bevis på det motsatte. Men den globale oppvarmingen er et ubestridelig faktum. Jordas middeltemperatur har steget jevnt de siste 30 årene[1]. 97 % av klimaforskerne som publiserer aktivt i dag, er enige om at endringen er menneskeskapt [2]. Sira Myhre og Dagbladet ødelegger for en ellers interessant sak når de selv ikke tar statistikken på alvor. ]]> http://jafro.org/arkiv/2010/08/31/sira-myhre-tar-for-lett-pa-statistiske-bevis http://jafro.org/arkiv/2010/08/31/hvordan-finne-tid-og-motivasjon-til-trening morgenrunde. Jeg har løpt langs elva som renner gjennom morgendisen, forbi de håpefulle fluefiskerne som sto opp lenge før meg. Jeg har møtt nattevaktene som kommer hjem fra skift, og jeg har sett en katt løpe etter en hare. Å ferdes ute så tidlig på helgemorgenen minner meg på den tiden jeg var avisbud, det gir en helt spesiell stemning. Fravær av travelhet og plan. Eget tempo. Treningsmessig vil denne turen hjelpe til å bygge et grunnlag for høypuls-treningen. I ukene sykler jeg en del med og uten unge som ballast, og jeg beregner at jeg trenger et par mil rolig løping i tillegg til intervalltreningen, hurtigløpene og langkjøringene. De helt rolige turene er gode for kropp og sinn, og hjelper også å "fryse" formen. Skal smake godt med frokost nå.]]> http://jafro.org/arkiv/2010/08/29/rolig-morgentur Noe av det beste med sosiale medier, er at man kan velge å slå dem av. Det har jeg gjort i lengre perioder i sommer, og det har vært godt. Noe av det jeg har holdt på med i stedet er å løpe. På landeveien, i marka og på asfalt. Det er nå ca. 4-5 år siden jeg begynte å løpe regelmessig. Først var jeg motivert av tiden for meg selv - mens jeg løp hadde jeg tid til å samle tanker eller lytte til musikk i forgrunnen. Etter hvert som jeg fikk et bedre treningsgrunnlag, kjente jeg hvor godt det bare var å bevege seg i en ellers relativt stillesittende hverdag. Høsten 2008 løp jeg, i sterkt forkjølet tilstand, halvmaraton i Oslo på 1.25.42, og folks reaksjoner på dette gjorde at jeg skjønte at dette med løping var blitt alvor. I fjor var jeg skadet, men denne sesongen har jeg fått et godt og allsidig treningsgrunnlag. I sommer har jeg også vært så heldig å oppleve løping som en sosial aktivitet, og jeg har fått flere nye løpevenner. I en hektisk hverdag har det vært litt fram og tilbake, men i sommer meldte jeg meg på mitt første maratonløp, i Oslo 26. september. Målet er å løpe distansen, 42195 meter, på under tre timer. Jeg tenker at dette kanskje kan ha interesse for flere, og derfor har jeg tenkt å blogge litt om treningen og forberedelsene til løpet. Jeg har også lagd en treningsprofil på endomondo.com, hvor interesserte kan følge treningsopplegget, og hvor jeg kommer til å dele treningsruter og lignende.]]> http://jafro.org/arkiv/2010/08/26/en-maned-igjen-til-maraton oversikten over høringsuttalelsene om DLD viser at en rekke større aktører (f.eks. Forbrukerrådet, IKT-Norge, NRK, NAV, Lo (Trondheim), EFN, Nei til EU, Barneombudet) anbefaler å ikke innføre direktivet. Argumentene er også i disse høringsuttalelsene gjennomgående kritiske til DLDs effekt og praktiske nytteverdi. I denne teksten vil jeg forklare hvorfor jeg tror DLD vil bli innført i Norge på tross av den gode debatten, og på tross av alle de kritiske innvendingene. Jeg har forsøkt å problematisere departementenes velvilje til å implementere alt som blir sendt fra EU tidligere - det er nemlig ikke sånn at Norge er nødt til å innføre alt som kommer fra EU. Først må det bestemmes at direktivene virkelig gjelder under EØS. EØS-avtalen regulerer samhandel og andre økonomiske forhold mellom EU og EØS-land. Avtalen innebærer at EØS-medlemmene deltar på lik linje med EU-landene i det indre marked. Dermed underordner de seg EUs regler om konkurranse og de fire friheter - fri utveksling av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. I 2004 hadde jeg en kronikk om endringen av åndsverksloven (den såkalte mp3-loven) hvor jeg forsøkte å stille spørsmålstegn ved at høringsutkastet til lovendringen (EUCD) ikke var gjort EØS-relevant, og at Norge dermed ikke hadde plikt til å innføre direktivet da høringsutkastet ble lagt ut for vurdering i 2003. Denne informasjonen var utelatt fra høringsutkastet, noe som i praksis betyr at det var gitt på forhånd at direktivet var EØS-relevant, og dermed at Norge skulle innføre EUCD. Det samme er tilfellet med DLD, bare at departementene brukte litt lenger tid på å bestemme om DLD skulle regnes som EØS-relevant. Personlig har jeg vansker med å skjønne hvorfor en økonomisk/monetær avtale skal regulere medlemslandenes datalagring, men uansett: DLD ble nå engang definert som EØS-relevant, og dermed kom debatten og høringsutkastet. Hvis DLD ikke hadde blitt definert som EØS-relevant, hadde Norge altså lett kunne unngått å innføre direktivet – selv uten å bruke vetoretten. Men idet et direktiv er definert som EØS-relevant, er man nødt til å bruke vetoretten for å reservere seg. Selv om vetoretten i sin tid ble lagt fram som en viktig forutsetning for EØS-avtalen, har Norge aldri lagt ned veto mot et EU-direktiv. Hovedgrunnen til dette er at regjeringene den siste tiden langt på vei har hatt ja-til-EU-overvekt. For de viktigste JA-partiene (Høyre og Arbeiderpartiet) er det politisk viktig at vetoretten aldri vil bli brukt, siden det vil svekke deres EU-argumenter betraktelig om Norge kan takke nei til uønskede direktiver, mens f.eks. EU-medlemmene Irland og Slovakia, som forsøkte å hindre innføringen av direktivet og til slutt klagde direktivet for den europeiske menneskerettsdomstolen, blir pent nødt til å innføre direktivet. Klagen ble avvist med dom 10. februar 2009. Politisk behandling av en sak består av langt mer enn argumentene for- og i mot. Jeg mener at det i et kunnskapssamfunn er viktig å løfte fram disse grunnene som en del av debatten, spesielt når det ikke finnes gode argumenter for å innføre DLD, og når de første rapportene som evaluerer direktivet viser at det ikke har noen effekt. Arbeiderpartiet og Høyre er programforpliktet til å innføre DLD – selv om mange enkeltståeende Høyre- og AP-politikere er imot. Jeg tror altså at DLD blir innført fra 2011 eller 2012. AP-regjeringen vil sørge for dette, og få den støtten de trenger av et sterkt Høyre på Stortinget. Men jeg tror også at Norge vil omarbeide formen litt, f.eks. tipper jeg at departementene kanskje kommer til å gå for et sentralt register, ikke pliktlagring hos hver enkelt nettilbyder. (Personlig synes jeg dette er verre, jeg ønsker ikke at opplysninger om hvem jeg kommuniserer med til hvilken tid skal bli lagret i et sentralt, statlig register!) For øvrig håper jeg at jeg tar feil. ]]> http://jafro.org/arkiv/2010/04/29/derfor-vil-datalagringsdirektivet-bli-innf%c3%b8rt-i-norge Vi anbefaler at du på nettjenester ikke omtaler: * Arbeidsgiver. * Arbeidsoppgaver og prosjekter. * Kolleger og andre du jobber sammen med. * Leverandører og samarbeidspartnere. * Hvor du er geografisk (jobb, hjemme og så videre). Spør deg hele tiden om hvordan informasjon kan misbrukes. Passer disse rådene særlig godt for folk som jobber med formidling og publisering? Kanskje ansatte også bør avstå fra å nevne at NTNU er arbeidsgiver når vi skriver kronikker eller deltar i andre offentlige sammenhenger? Neste gang jeg deltar i en debatt skal jeg for sikkerhets skyld sørge for å stille opp som privatperson.]]> http://jafro.org/arkiv/2010/04/27/ntnu-med-rad-til-ansatte-om-sosiale-medier sosialt skapte forskjellene mellom kjønnene. Egeland og Lorentzens beste poeng er at de sosiale kjønnsstrukturene i samfunnet er foranderlige. F.eks. var alle leger menn på 1800-tallet, mens i dag er over 50 % av turnuskandidatene kvinner. Hvorfor har dette endret seg i noen profesjoner, men ikke i andre? I dag har vi svært store forskjeller på framstillingen av menn og kvinner i media. På NRK ble de mannlige medaljevinnerne fra Vancouver fremstilt som tøffinger, mens kvinnene ble fremstilt med følelser og helst tårer. Hvorfor fremstiller NRK kjønnene ulikt? Og hvorfor kan ikke en kvinne kommentere langrennsøvelsene i OL, har dette kanskje biologiske årsaker? 100 % av journalistene som skriver VG-sports-bilaget er menn, og 95 % av alle sakene der handler om menn. Er da riktig å si at sport er 95 % maskulint - og kvinnelige OL-helter som Bjørgen kanskje egentlig er 95 % mannlige – biologisk altså? I et førti minutters program om kjønn i samfunnet makter ikke Eia å spørre det essensielle: Hvorfor er det sånn at tekniske fag (ingeniør) tjener dobbelt så mye årlig i forhold til omsorgsyrker (sykepleiere). Jeg legger til: Hvorfor er det sånn at det mannlige blir høyere verdsatt enn det kvinnelige på generelt grunnlag i samfunnet – og hvorfor er det sånn at forskere som prøver å problematisere dette skal fremstilles som idioter på NRK?]]> http://jafro.org/arkiv/2010/03/02/hjernevask-de-viktige-sp%c3%b8rsmalene-som-ble-utelatt Hjernevask, og i dag har jeg sett første episode. Syntes det var artig og interessant om kjønnslikheter og kjønnsforskjeller, men har ingen forståelse for den meningsløse utdritingen av norske forskere oppi det hele. Først har Eia sittet og giret opp forskerne, for så å ta ut enkelte uheldige uttalelser. Etterpå snakker Eia, etter hva vi som seere kan bedømme, saklig med folk fra medisin og psykologi - tonen er en helt annen - og setter disse forskerne opp mot førstnevnte. Hele første episode av Hjernevask kan analyseres som en makt-tripp, hvor NRK som representant for det "folkelige" vinner 1-0 over to (for de fleste) ukjente norske forskere, gjennom tendensiøse intervjuer og redigeringsarbeidet etterpå. Hva er vitsen tenker jeg - dette kunne vært bra forskningsformidling. Det mest interessante med Hjernevask er at det antyder makten Eia/NRK har i forhold til norsk forskning. Og dette var bare episode 1. ]]> http://jafro.org/arkiv/2010/03/01/litt-om-eias-hjernevask Et HDR-bilde av trailerparken på Brattøra, Trondheim. Hvem har sagt at ikke trailere og hjullastere - i solnedgang - kan være fine? ]]> http://jafro.org/arkiv/2009/12/08/trailerparken-pa-bratt%c3%b8ra http://jafro.org/arkiv/2009/12/02/hva-savner-jeg-fra-bergen