Om kriging i klasserommet

Klasse­kam­pen har i dag inn­sla­get Kri­ging i klasse­rom­met, skre­vet ut fra Dags­avi­sen–kro­nik­ken som sto på trykk tid­li­gere i som­mer. En psy­ko­logi­spe­sia­list er også inter­vjuet, og det blir i en set­ning frem­stilt som jeg støt­ter hans syn på vold i data­spill — det gjør jeg ikke. Dette synet fin­ner hel­ler ikke grunn­lag i noe forsk­nings­ma­te­riale jeg har sett. Jeg har ikke hørt om Idås før, og jeg ble ikke pre­sen­tert for ver­ken han eller hans menin­ger under sitatsjekken.


Notat fra Trondheim maraton 2011

Vi hadde løpt ca. 25 kilo­me­ter. Jeg var nå alene, og visste at jeg lå på en andreplass.


Kjapt om dataspill, vold og moral

Flere har anty­det at det må være en sam­men­heng mel­lom vol­de­lige data­spill og ter­ro­ren på Utøya. Eirik Vinje er en av dem, Ketil Bjørn­stad en annen (Se Beho­vet for ond­skap).
Klasse­kam­pen har inter­vjuet flere fors­kere om dette, og alle avvi­ser denne sammenhengen.


Sosiale medier, revolusjon og opptøyene i England

Det er popu­lært å nevne sosiale medier i for­bin­delse med de ulike opp­tøy­ene som har fore­gått på ulike ste­der i ver­den dette året. Det at sosiale medier gjør det enk­lere for folk å mobi­li­sere, blir i aviser og TV ofte for­stått som at sosiale medier er en for­ut­set­ning for revo­lu­sjo­nene i Egypt og Tuni­sia og opp­rø­rene i Syria, Libya, Bah­rain og Jemen.