Om familiedrap og rasjonalitet

I gårsdagens Klassekampen har Wenche Mühleisen en kronikk om mennene som begår selvmord, partnerdrap og i noen tilfeller barnedrap. Kronikken er formet som en kommentar til SSBs Anders Barstad som noe hårreisende hevdet at likestilling er en av årsakene til selvmord blant menn.

Hovedargumentet til Mühleisen er at menn som besitter en hegemonisk maskulinitet, kan bruke drap og selvdrap som et “makabert reperasjonsarbeid” for å kompensere for tap av kontroll over kvinner og barn.

Det var neppe meningen, men Mühleisen ender opp med å bekrefte Barstads påstand i stedet for å kritisere den. Sentralt står forestillingen om hegemonisk maskulinitet, som egentlig er et flytende begrep som betegner hva som regnes som maskulint i ulike kulturer til ulike tider. Hegemonisk maskulinitet presenteres som en slags saus. Ingrediensene er konkurranse (med andre menn), ytelse, makt og kontroll over kvinner og barn uten selv å yte intimitets- og omsorgsarbeid. Kjennetegnene er vage, men likevel antydende: I følge denne definisjonen på hegemonisk maskulinitet vil enhver idrettsmann som er opptatt av ytelse- og konkurranse, og som i treningsperioder lever unna familien sin, være en potensiell familiedrapsmann.

Jeg tenker at det er en logisk kortslutning å tro drap, selvdrap og barnedrap er handlinger som kan rasjonaliseres. I Iran vil vi muligens kunne bruke kulturelle forklaringer på enkelte typer familiedrap, men i Norge blir dette vanskeligere. Jeg tror heller at vold brukes – av noen ytterst få – når de ikke klarer å tenke rasjonelt. Dette gjøres uten referanse til kultur og tradisjon – vold blir et handlingssubstitutt for følelser som det ikke går an å uttrykke. Uten å ha grunnlag for å si noe om det, vil jeg tro at alkohol og rusmidler spiller inn på drapsstatistikken.

Vi kommer fortsatt til å ha menn med “utdaterte maskuliniteter”, og vi kommer fortsatt til å ha kvinner som velger å leve sammen med denne typen menn. Men hva kan vi gjøre for å forhindre framtidige familiedrap? Jeg tror ikke vi kommer lenger ved å forsøke å forklare ugjerningene rasjonelt. Men det vil derimot være viktig å bidra til å gi de potensielle drapsmennene et språk for å uttrykke seg rasjonelt.

Denne sto på trykk i Klassekampen den 21. oktober 2010.

Del ...
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *