Mediene etter Listhaugs avgang

Publisert først på NRK Ytring.

Da har Sylvi Listhaug trukket seg som justisminister. Nå håper jeg norske medier slutter å bruke så mye tid på henne.

Sylvi Listhaug kom så langt som hun gjorde, fordi hun sammen med sin rådgiver Espen Teigen utviklet en effektiv strategi for å sette agendaen i den norske offentligheten. En kløktig utnyttelse av både sosiale medier og redaktørstyrte medier har stått sentralt. Metoden har ikke bare vært svært effektiv for henne selv og Frp, men også for regjeringen Solberg, i hvert fall fram til nå.

Listhaugs populisme

Metoden er på mange måter klassisk populistisk. Benjamin Moffitt ved universitet i Uppsala, har identifisert tre kjennetegn på populistiske politikere, og Listhaug kjennetegnes av alle. Hun angriper motstandere med elitekritikk, som det selvsagt er vanskelig å forsvare seg imot når man er del av den politiske eliten. Hun bryter med etablerte spilleregler – og vinner på negative karakteristikker og å ikke legge vekt på manerer. Og hun går ikke av veien for å fremstille enhver sak som en krise.

Fortsett å lese Mediene etter Listhaugs avgang

Kronikk: Rammeavtaler – til fordel for hvem

Skrevet sammen med Arve Hjelseth – Publisert først i Adresseavisen 25.1.2018.

Det har blitt vanlig at det offentlige inngår rammeavtaler med private aktører. Men hvem tjener egentlig mest på dette – privat næringsliv eller offentlige institusjoner?

En viktig faktor i den moderne markedsøkonomier er fri konkurranse. Elementær økonomisk teori forteller oss at konkurranse under visse forutsetninger gir bedre ressursutnyttelse enn alternative organiseringsformer. Vi deler langt på vei denne oppfatningen. Det er for eksempel opplagt at konkurransen på markedet for telefoni har presset prisene nedover hurtigere enn tilfellet ville vært med en monopolist.

Fortsett å lese Kronikk: Rammeavtaler – til fordel for hvem

Er 3,7 kvm nok, Bovim?

Kronikken ble først publisert i Adresseavisen 29. november 2017.

Uhensiktsmessige kontorarealer betyr lavere produktivitet.

Det største instituttet ved fusjonerte NTNU, det nye Institutt for lærerutdanning (ILU), flytter til Kalvskinnet i løpet av desember. I løpet av 2018 vil over 300 ansatte flytte inn i nye arealer. ILU tilbyr 14 ulike masterutdanninger, i tillegg til bachelorutdanning i arkiv- og samlingsforvaltning samt et bredt etterutdanningstilbud. ILU er Norges største fagmiljø innen lærerutdanning og utdanningsforskning.

Jeg vet at jeg skriver på vegne av mine kolleger når jeg påstår at ILU har et betydningsfullt samfunnsoppdrag. I tillegg til å forske på skole og læring, utdanner vi lærere som skal oppdra og utdanne unge som skal leve, arbeide og løfte Norge inn i framtida.

Vi gleder oss til å flytte inn til de nye lokalene. Det er imidlertid et skår i gleden: NTNU kan ikke tilby de faglig ansatte ved ILU like gode kontorløsninger som på resten av NTNU eller i resten av sektoren.

Fortsett å lese Er 3,7 kvm nok, Bovim?

Vi må tenke nytt om IKT i skolen

Klassekampen, 8. des. 2016

Dette innlegget sto trykt i Klassekampen 8. desember 2016, under tittelen Er det nettvett vi trenger?

Debatten om IKT-undervisning i norsk skole er dominert av to motstridende hovedsyn, og ingen av dem peker mot verdiene vi trenger i framtida.

Et teknooptimistisk og et -skeptisk syn preger debatten om IKT-undervisning i norsk skole. Førstnevnte er typisk representert av Senter for IKT i utdanning og en rekke «digitalister»: IKT medfører så mange innovative og organisatoriske muligheter at skolen er nødt til å investere i digital teknologi og undervisning for å møte framtida. Problemet er at visjonene ofte blir profetiske og at løsningene ofte er instrumentelt orientert, med fokus på «verktøy» eller IKT-planer.

Fortsett å lese Vi må tenke nytt om IKT i skolen