Om offentliggjøring av bilder av overgrepsmistenkte

Interpol offentligjør med jevne mellomrom bilder av voksne folk som befinner seg på “barneporno-bilder”. Formålet er selvsagt godt, nemlig å hindre ytterligere overgrep gjennom å finne en potensiell overgriper. Bildene blir distribuert til mediene, som gladelig publiserer bildene med dertilhørende skandaleoverskrift.

Jeg tror nok at metoden med offentliggjøring av mistenkte er effektiv, og det er selvsagt flott at overgripere blir tatt. Men hva er terskelen for at Interpol skal offentliggjøre bilder? Digitale bilder er enkle å manipulere, og for kyndige er det ikke noe problem å manipulere inn andre ansikter i bildene. Muligheten for et internasjonalt justismord er dermed relativt stor.

Muligens ville det vært lettere å ev. renvaske seg etter frikjennelse hvis ikke skandalefaktoren var så stor til å begynne med. En løsning her ville vært at mediene ikke fikk forfatte overskrift/artikkeltekst selv, men at internasjonale etterlysninger med bilde ble skrevet fullt og helt av Interpol. Slike etterlysninger kunne videre vært forbeholdt avis-seksjon med offentlig informasjon. Videre måtte antakelig etterlysningsbilder bli unntatt sitatretten i vestlig opphavsrettslovgivning.

Klassekampen med stengt forum

Klassekampen har, i motsetning til de fleste andre norske aviser, ikke vært kjent for å satse spesielt mye på WWW. Daglig publiserer Klassekampen.no bare et lite utvalg av sakene fra papirutgaven, og PDF-utgaven av avisa kan KJØPES i tillegg – hvis man har et fullt abonnement fra før.

Sist lørdag fikk Klassekampen seg endelig et offisielt debattforum. Forumet er stengt for ikke-abonnenter, man kan ikke en gang se hva som diskuteres hvis man ikke abonnerer. Klassekampen slår med det nye initiativet et slag for lukkede debatter og hemmelige diskusjoner, helt i tråd med det bildet de konservative/egoliberale prøver å tegne av sosialister. God reklame for avisen er det heller ikke.

Aftenposten med gode Facebook-råd til ungdommen

I artikkelen Hjemsøkt av Facebook i Aftenposten, kommenterer Ulf Andenæs engelske tabloidmediers misbruk av Facebook-profilen til Martine Magnussen. Magnussen la ut festbilder av seg selv på Facebook, og engelsk presse brukte disse til å fremstille hennes livsstil som “løssluppen og fornøyelssyk”. Familien hennes fortviler, og sier at det blir skapt et misvisende inntrykk av personen de kjenner fra andre sammenhenger.

Det interessante er at Andenæs bruker eksemplet til å advare, ikke imot engelsk tabloidpresse, men imot nye medier som Facebook. Kommentaren avsluttes med følgende: Martine fra Norge ble ikke bare en drapsmanns rov, men hun har i tillegg – egenhendig og av vanvare – skaffet seg en medieprofil etter døden hun nok ikke hadde ønsket. Det vil kanskje være en dyrekjøpt påminnelse for andre.

I kjent tabloidstil bruker Andenæs den dreptes fornavn, og påstår i samme setning at det er hennes egen skyld at engelske tabloidmedier har misbrukt informasjon fra Facebook-kontoen hennes. Det var altså Magnussens egen skyld at engelsk presse skrev de dumme historiene om henne etter at hun ble drept.

I kommentaren er det minst fire selvmotsigelser. For det første, hvis man har et et ønske om å faktisk påvirke ungdom til å utvise større kritisk sans på diverse nettsamfunn, er det dumt å vifte med pekefingeren. Da gjør ungdom svært ofte det motsatte bare på pur f. For det andre,det er helt klart at det er engelsk tabloidpresse som har opptrådt uakseptabelt i denne saken. Det er deres misbruk av personopplysninger tatt ut av en semi-privat kontekst, i den hensikt å øke profitten, som er problemet – ikke det at Magnussen la ut bilder på profilen sin.

For det tredje, hvorfor forventer Andenæs at leserne skal kunne forholde seg kritisk til nye medier som Facebook, men ikke til engelsk tabloidpresse? Hvis man kan begripe at opplysninger på facebook-kontoen kan misbrukes, forstår man vel også at man ikke skal ta innholdet i tabloide aviser så seriøst? For det fjerde, når det er sånn at familien til den drepte sier at medieoppmerksomheten rundt denne saken har forstyrret dem i sorgprosessen, blir det bedre av at Aftenposten skriver at den drepte selv er skyld i de mest negative delene av medieomtalen?

Nettutgaven av artikkelen er for øvrig pent pyntet med “del på Facebook”-lenke. Selv et stort konservativt mediehus som Aftenposten må jo spille på lag med de kule ungdommene som bruker Facebook. Ev: Selv et lite rebelsk medieforetak som Aftenposten, som skriver så mye farlig, må jo spille på lag med de nye internasjonale mediegigantene.