Mediene etter Listhaugs avgang

Publisert først på NRK Ytring.

Da har Sylvi Listhaug trukket seg som justisminister. Nå håper jeg norske medier slutter å bruke så mye tid på henne.

Sylvi Listhaug kom så langt som hun gjorde, fordi hun sammen med sin rådgiver Espen Teigen utviklet en effektiv strategi for å sette agendaen i den norske offentligheten. En kløktig utnyttelse av både sosiale medier og redaktørstyrte medier har stått sentralt. Metoden har ikke bare vært svært effektiv for henne selv og Frp, men også for regjeringen Solberg, i hvert fall fram til nå.

Listhaugs populisme

Metoden er på mange måter klassisk populistisk. Benjamin Moffitt ved universitet i Uppsala, har identifisert tre kjennetegn på populistiske politikere, og Listhaug kjennetegnes av alle. Hun angriper motstandere med elitekritikk, som det selvsagt er vanskelig å forsvare seg imot når man er del av den politiske eliten. Hun bryter med etablerte spilleregler – og vinner på negative karakteristikker og å ikke legge vekt på manerer. Og hun går ikke av veien for å fremstille enhver sak som en krise.

Fortsett å lese Mediene etter Listhaugs avgang

Er 3,7 kvm nok, Bovim?

Kronikken ble først publisert i Adresseavisen 29. november 2017.

Uhensiktsmessige kontorarealer betyr lavere produktivitet.

Det største instituttet ved fusjonerte NTNU, det nye Institutt for lærerutdanning (ILU), flytter til Kalvskinnet i løpet av desember. I løpet av 2018 vil over 300 ansatte flytte inn i nye arealer. ILU tilbyr 14 ulike masterutdanninger, i tillegg til bachelorutdanning i arkiv- og samlingsforvaltning samt et bredt etterutdanningstilbud. ILU er Norges største fagmiljø innen lærerutdanning og utdanningsforskning.

Jeg vet at jeg skriver på vegne av mine kolleger når jeg påstår at ILU har et betydningsfullt samfunnsoppdrag. I tillegg til å forske på skole og læring, utdanner vi lærere som skal oppdra og utdanne unge som skal leve, arbeide og løfte Norge inn i framtida.

Vi gleder oss til å flytte inn til de nye lokalene. Det er imidlertid et skår i gleden: NTNU kan ikke tilby de faglig ansatte ved ILU like gode kontorløsninger som på resten av NTNU eller i resten av sektoren.

Fortsett å lese Er 3,7 kvm nok, Bovim?

Vi må tenke nytt om IKT i skolen

Klassekampen, 8. des. 2016

Dette innlegget sto trykt i Klassekampen 8. desember 2016, under tittelen Er det nettvett vi trenger?

Debatten om IKT-undervisning i norsk skole er dominert av to motstridende hovedsyn, og ingen av dem peker mot verdiene vi trenger i framtida.

Et teknooptimistisk og et -skeptisk syn preger debatten om IKT-undervisning i norsk skole. Førstnevnte er typisk representert av Senter for IKT i utdanning og en rekke «digitalister»: IKT medfører så mange innovative og organisatoriske muligheter at skolen er nødt til å investere i digital teknologi og undervisning for å møte framtida. Problemet er at visjonene ofte blir profetiske og at løsningene ofte er instrumentelt orientert, med fokus på «verktøy» eller IKT-planer.

Fortsett å lese Vi må tenke nytt om IKT i skolen

Forenklingens logikk som samtidsdiagnose

Mitt bidrag til Morgenbladet/Samtidens skrivekonkurranse Tegn-i-tiden. Teksten ble trykket i dagens Morgenbladet, som i sin helhet er viet samfunnsdiagnoser.

Diagnose: Filtrering

Det har foregått en kognitiv og kulturell endring i Vesten i løpet de siste 20 årene. Denne kan forklares gjennom at en forenklingslogikk er i framvekst. Erna Solberg, moderne psykoterapi og denne konkurransen har det til felles at de alle er tidstegn på denne logikken.

En etablert forståelse av samtiden er at handlinger i noen reguleres av en nettverkslogikk. Dette er et tankesett hvor mennesker, ting og institusjoners verdi regnes ut fra om de kan gi tilgang til informasjon, framskritt og tilknytning til store nettverk. Ifølge nettverkslogikken er det å kommunisere og være aktiv høyt verdsatte moralske trekk. Tankesettet er en viktig bestanddel i det moderne vesten – både blant vanlige folk, i organisasjoner og i nasjoners økonomier. Norsk Forskningsråd rangerer søknader ut fra ideen om at deltakelse i gode forskningsnettverk gir bedre resultater.

Vår tid er dermed preget av en nettverkslogikk. I samspill med utbyggingen av Internett på 90-tallet og utbredelsen av mobiltelefoner utover 2000-tallet, har denne bidratt til å skape et mer tids- og oppmerksomhetsintensivt samfunn. Men teknologien er ikke alene om å gi føringer, andre institusjoner krever også mer av hver enkelt enn før. Vi administrerer selv mange flere oppgaver i forbindelse med offentlighet og stat, samtidig som det er stadig høyere krav til kompetanse. Det moderne samfunnet har flere føringer enn tidligere. Nettverkslogikken er imidlertid ikke dominerende.

Snarere har den helt fra begynnelsen blitt fulgt hakk i hæl av det jeg kaller forenklingens logikk. Former for forenkling verdsettes i dag fordi de bidrar til å frigjøre plass eller tid, eller til at noe blir enklere, klarere, mer tilgjengelig eller gjennomførbart. Moderne mennesker omsetter forenklingens tankesett til handling gjennom å isolere seg, slå av – og fokusere.

Tankesettet er ikke nytt, men har gjennom de siste 20 årene blitt viktigere siden det er knyttet til en sentral, kognitiv begrensning hos mennesket: Sinnet har ikke kapasitet til å håndtere alle inntrykk likt. Når vi passerer en grense blir selve informasjonsmengden et problem – som krever en form for personlig, teknologisk eller kulturell filtrering.

Dette er i dag tydeligere enn tidligere, i måten Facebook filtrerer informasjon på våre vegne, i medienes lister over “3 steg til …” og “5 måter du kan …”, eller gjennom bestillingstjenester som leverer sunn mat på døra sammen med oppskriftene. Erna Solberg har ikke uten grunn valgt mottoet “forenkling og forbedring” i statsbudsjettet 2015.

Siden årtusenskiftet har det foregått en oppblomstring av meditasjon i moderne psykoterapeutisk behandling, på bekostning av bl.a. medisinsk behandling med såkalte lykkepiller. Metoder som mindfulness går ut på å øve opp fokus, stenge fortid, framtid og omverdenen ute – og bare være i det ukompliserte nået.

I både såkalt evidensbasert management (organisasjons- og prosjekthåndtering) og smidig utviklingsmetodikk (IKT) er forenkling et viktig prinsipp. Enkle målinger er viktigere enn presise, fordi førstnevnte kan gjøres hyppigere. Dermed gir de bedre styringsgrunnlag.

Samtiden vår inneholder stadig mer informasjon, flere føringer og krav enn før. Paradokset er at medienes og politikernes grep ofte medfører at det skapes mer informasjon, flere reguleringsinstanser, lover eller insentiver. Konkurranser som Tegn i tida, avgrenset til 4000 tegn, med noen få av de hundrevis av bidragene på en liste, er også et symptom på forenklingens kraft i samtida. Forenkling fungerer, på godt og vondt.

Stadig flere i Vesten velger å koble seg helt ut. Interessen for demokrati og politisk deltakelse synker, spesielt blant unge.