E-post fra et troll

Et troll er ifølge Wikipedia:

et fenomen som forekommer på forskjellige debattfora på Internett, (…) hvor en person skriver innlegg egnet til å provosere folk og fremkalle en hissig diskusjon. Et troll mener ikke nødvendigvis hva han skriver; hans primære formål med innleggene er ikke å argumentere for en påstand, men å få folk til å hisse seg opp og «bite på kroken».

Slike troll kan gjøre stor skade på debattforum, men på privat e-post blir innholdet bare komisk. Jeg mottok flere e-poster fra et troll i forrige uke. Her er noen utdrag:

Jeg forventer alltid at folk som ikke var særlig oppvakte tidligere, skal ha vokst og utviklet seg i den tiden jeg ikke har sett noe til dem, men det gjelder altså ikke deg. Takk for at du bidrar med denne viktige informasjonen om deg selv. Jeg ville aldri ha gjettet meg til at du ville ha stått på stedet hvil uten å utvikle deg overhodet, men nå har du jo fortalt meg det selv, så da tror jeg på deg. Fint om du kunne slutte å ødelegge for de målene du ikke er smart nok til å forstå, dog.

Du forstår heller ikke deg selv før du tror du ser en refleksjon av deg selv i andre og misliker det du ser. Jeg lærer jo mer og mer interessante ting av dette, som hvorfor du aldri har vært særlig mentalt oppegående. Takk for at du bidrar til min forståelse av et så enkelt menneske som deg. Jeg pleier ikke akkurat omgåes din kategori.

Til dette siste avsnittet svarte jeg:

Heheh! Send gjerne mer spydigheter.

Hvorpå jeg fikk tilbake:

Nei, jeg tror jeg klarer meg nå. Du har virkelig ettertrykkelig bevist hva slags menneske du faktisk er, til tross for mange gjentatte anledninger til å vise at du ikke /er/ så motbydelig og hjernedød som du ynder å fremstå. Det er ikke rart du er motstander av mobbing. Det må ha vært en sterk påkjenning for folk rundt deg å la være å mobbe noe så ekkelt som deg.

Hadde jeg trodd det var håp, skulle jeg ønsket deg god bedring, men det er jo veldig liten tvil om at du er såre fornøyd med å være slik du fremstår.

Husk til neste gang du trenger å flåse bort anledningen til å vise andre hva slags menneske du er, at jeg gang på gang på gang gav deg mulighet til å velge en alternativ fremtoning og å vise frem et bedre ansikt enn det heslige trynet du konsekvent har fremstått med overfor meg her, men at du hele tiden valgte å reagere som et hjelpeløst, flåsete, åndssvakt mehe, antagelig fordi du er den typen menneske som virkelig tror at ved å oppføre deg dårlig mot andre, forteller du noe om
/dem/, og /ikke/ om deg selv. Og siden jeg nå kjenner deg ganske godt, vil den /eneste/ reaksjonen din være «right back at ya!» nå, siden du er immun mot å få selvinnsikt utenfra og er så mentalt sperret at du tror det som gjelder deg, også må gjelde bedre mennesker enn deg.

Innleggene er anynomiserte av hensyn til trollet selv, som antakelig ikke forstår sitt eget beste. Her har vi å gjøre med en person som vier store deler av livet sitt til å sitte å generere fornærmelser til andre mennesker. Og jeg lar meg lett provosere, fordi dette er en type maktmisbruk – personen har tydeligvis mye tid, grei formuleringsevne og en abnorm fantasi når det kommer til det å dikte opp skit. Disse egenskapene bruker han imot hvem som helst som ferdes på debattfora.

Det heter seg at man ikke skal mate trollet, som vel betyr at man ikke bør svare på henvendelser som den over i det hele tatt. Men det at jeg lo og spurte etter mer fikk personen til å gi opp raskt. Det må jo være lov å le litt høyt en gang i blant?

Hvordan kommunisere god IKT-skikk?

Det finnes mange uskrevne regler for hvordan man skal sette opp en elektronisk kommunikasjonsløsning for store organisasjoner. På NTNU Dragvoll opererer de enda med e-post-“lister” lagret i MS Excel-format. Dette medfører mange ulemper for brukerne:

  • Det er tungvint. I stedet for å sende til en liste-adresse må man først åpne nettleseren, og så regneark-program, og så riktig fane, og så markere alle adressene i en liste, og så kopiere og lime inn i e-post-programmet.
  • Ansatte orker i praksis ikke å lære seg å bruke excel-arkene skikkelig, slik at det finnes multiple mer eller mindre oppdaterte lister i omløp (Typisk “Svar til alle” på gammel e-post, og så slette emnet+innhold).
  • Spesielt tungvint er det for nye ansatte, som kunne hatt nytte av å bruke oppdaterte lister for å komme i kontakt med de nye kollegaene i et relativt asosialt arbeidsmiljø og uoversiktlig kontorterreng.
  • Adressene er synlige for alle mottagerne, sånn at alle adressene kommer på avveie hvis en av mottagerne blir infiserte av virus.
  • Adressene ligger åpent tilgjengelig på nettet, slik at spam-roboter kan samle dem inn direkte.

Jeg har argumentert for en åpen løsning, f.eks. Mailman, eller i det minste at man begynner å bruke de liste-funksjonene som ligger i fakultetets server-programvare. Fakultetet har bekreftet at de har slik programvare, og IT-avdelingen har sagt at de godt kan sette opp slike lister. Men nå stopper det likevel etter fem måneder, fordi adm. på ISS sier at det ikke er nødvendig. De har jo allerede e-postlister (i Excel).

E-post-lister ville gitt en sikrere, tryggere og lettere e-post-hverdag for brukerne. Men jeg klarer ikke å kommunisere ren fornuft til instituttet.

Phish beskriver følelsen min ganske fint i sangen Talk fra Billy Breathes (1996):

I cant talk my talk with you
Nothings ever soaking through
the filter that surrounds your thoughts
and holds out lessons left untaught