Spørsmålene Skavlan skulle ha stilt Wenneberg

I kveld skal Wenneberg, majoren med vikinghjelmen og byttedyr-metaforene, være gjest hos Skavlan. Norge og Sverige skal få høre hvordan han har hatt det etter mediestormen. VG røpet deler av innholdet i intervjuet allerede i går. Wenneberg setter fingeren på noe vesentlig: Soldatene er i Afghanistan, med Norge som oppdragsgiver, for å drepe. Jeg siterer VG:

Vi må normalisere det å ta liv. Det å drepe et annet menneske er dessverre en forutsetning for å gjøre jobben vår. Man må tenke før man drar til Afghanistan, at «jeg må ta liv, du må ta liv». Men vi må forberede oss på en måte sånn at vi kan gjøre det riktig, og at vi kan leve med oss selv.

Det er bra at disse problemstillingene blir løftet fram. PR-rådgiverne Wenneberg har vært i kontakt med før Skavlan har briefet han godt.

Det går ikke an å komme umerket fra krigshandlinger. De psykiske skadene ekstreme situasjoner og handlinger påfører dem, skal soldatene leve med resten av livet. Med det tatt i betraktning er lønna de mottar av den norske staten svært lav.

Dette kommer ikke til å være essensen hos Skavlan i kveld. Det som kommer til å skje er at Skavlan vil spørre Wenneberg om han har drept noen, hvorpå Wenneberg trekker ut svaret – joda, han har da drept. Men Skavlan vil ikke gi oss noen større forståelse hvorfor. Hvorfor dro han dit? Hvorfor drar unge gutter til Afghanistan? En eventuell forklaring vil drukne i patos og stramt regisserte scener som skal vekke følelser hos seerne.

Hva er det som får disse unge guttene til å ofre seg for staten (Wennebergs ord)? Svaret ligger et sted mellom ungdommelig nysgjerrighet, kunnskapsløshet, og at det moderne Norge faktisk ikke har klart å tilby dem noe bedre. Norge, landet med den beste velferden, Norge med alle de gode jobbene, Norge med den snille, “rødgrønne” staten. Grete Faremos uttalelser i mediene den siste tiden viser at i alle fall hun ikke har skjønt noe av hverdagen for soldatene – eller livet de skal leve i ettertid.

Vi var mange som skjønte at Norge i utgangspunktet ikke hadde noe å gjøre i Afghanistan. Det er nå på tide å innse at både politikerne og soldatene har tatt feil i dette spørsmålet. Kan vi forvente såpass av den nåværende regjeringen? Kan vi få en slutt på Norges bidrag til denne ramponaden nå?

Hjernevask – de viktige spørsmålene som ble utelatt

Det Eia ikke klarer å få fram, er hvorfor de biologiske forskjellene i hjernen hos menn og kvinner skulle være viktige for debatten om kjønn i dag. Sosialkonstruktivistiske forskere (som Egeland og Lorentzen) er opptatt av de sosialt skapte forskjellene mellom kjønnene. Egeland og Lorentzens beste poeng er at de sosiale kjønnsstrukturene i samfunnet er foranderlige. F.eks. var alle leger menn på 1800-tallet, mens i dag er over 50 % av turnuskandidatene kvinner. Hvorfor har dette endret seg i noen profesjoner, men ikke i andre?

I dag har vi svært store forskjeller på framstillingen av menn og kvinner i media. På NRK ble de mannlige medaljevinnerne fra Vancouver fremstilt som tøffinger, mens kvinnene ble fremstilt med følelser og helst tårer. Hvorfor fremstiller NRK kjønnene ulikt? Og hvorfor kan ikke en kvinne kommentere langrennsøvelsene i OL, har dette kanskje biologiske årsaker? 100 % av journalistene som skriver VG-sports-bilaget er menn, og 95 % av alle sakene der handler om menn. Er da riktig å si at sport er 95 % maskulint – og kvinnelige OL-helter som Bjørgen kanskje egentlig er 95 % mannlige – biologisk altså?

I et førti minutters program om kjønn i samfunnet makter ikke Eia å spørre det essensielle: Hvorfor er det sånn at tekniske fag (ingeniør) tjener dobbelt så mye årlig i forhold til omsorgsyrker (sykepleiere). Jeg legger til: Hvorfor er det sånn at det mannlige blir høyere verdsatt enn det kvinnelige på generelt grunnlag i samfunnet – og hvorfor er det sånn at forskere som prøver å problematisere dette skal fremstilles som idioter på NRK?

Litt om Eias hjernevask

Jeg har tidligere blogget om Hjernevask, og i dag har jeg sett første episode. Syntes det var artig og interessant om kjønnslikheter og kjønnsforskjeller, men har ingen forståelse for den meningsløse utdritingen av norske forskere oppi det hele. Først har Eia sittet og giret opp de norske forskerne, for så å ta ut enkelte uheldige uttalelser.

Etterpå snakker Eia, etter hva vi som seere kan bedømme, saklig med folk fra medisin og psykologi – tonen er en helt annen – og setter disse forskerne opp mot førstnevnte. Hele første episode av Hjernevask kan analyseres som en makt-tripp, hvor NRK som representant for det “folkelige” vinner 1-0 over to (for de fleste) ukjente norske forskere, gjennom tendensiøse intervjuer og redigeringsarbeidet etterpå.

Hva er vitsen tenker jeg – dette kunne vært bra forskningsformidling. Det mest interessante med Hjernevask er at det antyder makten Eia/NRK har i forhold til norsk forskning. Og dette var bare episode 1.

Du setter dagsorden

Kommentar i dagens Aftenposten. Ligger også hos Aftenposten.

I det siste har debatten pågått sterkt om FRP og kulturkamp på Twitter. Avisredaktørene engasjerer seg og diskuterer med hverandre og andre interesserte. Har Twitter endret mulighetene for å delta i den offentlige debatten? Denne kommentaren ble til som et resultat av at jeg utfordret debattredaktør Knut Olav Åmås, som jeg følger på det sosiale mediet Twitter, om han var villig til å skrive eller trykke noe som problematiserte tradisjonelle medier og makt her på debattsidene.

Redaksjonene oppfordrer leserne til å forholde seg kritisk til sosiale medier. Vil vi noen gang få se samme type omsorg i forhold til de tradisjonelle mediene? I motsetning til bloggere og tvitrere, påberoper avis- og TV-mediene seg å beskrive og formidle virkeligheten. Men det er ytterst sjeldent at redaksjonene problematiserer sin egne suverene makt til å definere hva som inngår i denne virkeligheten.

Fortsett å lese Du setter dagsorden