Et positivt trekk ved samtiden er at det finnes åpenhet for å snakke og diskutere tidligere tiders tabuer. Diskursen jeg snakker om foregår ikke de ukentlige sex/samlivs-artiklene hos tabloidene, men i fine fargerike bøker – for barn.
Gro Dahle har skrevet en rekke barnebøker som forsøker å ta opp og konfrontere problemer barn kan måtte hanskes med. Snill, fra 2002, handler om en jente som rett og slett er for snill og veloppdragen. Sinna mann (anmeldelse) fra 2003 handler om en far som mister besinnelsen og slår, og ble satt opp som teaterforestilling sist høst. Håret til Mamma (2007) handler om en alenemor som har tidvis sterke depresjoner, faktisk så sterke at hun ikke orker å stå opp og lage mat og stelle for datteren sin. På vestlandet har vi Erna Osland, som blant annet skriver barnelitteratur om ting som det kan være nødvendig, men vanskelig, å prate om. Incest, mobbing, utroskap hos voksne – er ting som barn selv hører om eller opplever i løpet av oppveksten, men som de ikke kan nærme seg å forstå uten å snakke om det.
Ok, så barnebøker er et grensesprengende medie. Dette synes jeg er kult. Men finnes det egentlig noe tilsvarende for voksne? Egentlig?
(Bilde fra pressepakka til Sinna mann-forestillingen).